Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive et blogginnlegg om gresk feta som jo for lengst har blitt en ost som gleder ganer også langt utenfor Hellas' grenser. Men, det ble plutselig et uvesentlig tema i skrivende stund når skogbrannene på Rhodos raser på det 9.døgnet, det brenner flere andre steder i landet, og når to av heltene som fløy et av brannflyene, og som gjorde alt i sin makt for å slukke brannene på halvøya Evia, styrtet i døden i går.  Akkurat nå må jeg rett og slett skrive om et annet tema, om noen av lidelsene det greske folket har vært utsatt for. 

I tillegg er det en meldt om en ny runde med svært høye temperaturer i dag igjen,  + 44 grader her i Attiki fylke, og i byen Chalkida skal det bli hele + 46 grader. Takk og pris så skal visstnok temperaturene falle med 10 grader i morgen. 

Et av begrepene som går igjen på nyhetene her i Hellas nå er Ypomoni (Υπομονή), som på norsk kan oversettes med tålmodighet. Jeg har lagt merke til at dette er et begrep som generelt brukes mye blant grekerne, og det rommer også viktigheten av tålmodighet eller utholdenhet. Ordet kommer fra det greske verbet "υπομένω" (ypomeno), som betyr å holde ut eller å forbli rolig i møte med vanskeligheter, motgang eller lidelse. 

For en person som ikke er spesielt tålmodig anlagt i utgangspunktet, har jeg mange ganger irritert meg over at min kjære eller andre ser ut til å ha et overforbruk av dette uttrykket i alle mulige situasjoner når jeg vil ha fortgang i saker og ting. Jeg har tenkt at det får være måte på hvor tålmodig man skal være før det skjer endringer til det bedre.  

Men, etter å ha snakket med mange grekere og tilbrakt mye tid i det greske samfunnet, har jeg begynt å forstå hva som virkelig ligger i dette begrepet og ikke minst hva som ligger bak, historisk sett.  

Nå er det ikke slik at alle grekere lever etter mottoet om å utvise tålmodighet i enhver sammenheng, daglig kan du se eksempler på det motsatte, spesielt i en storby som Athen hvor livet kan være ganske tøft og vanskelig. 

Ypomoni innebærer evnen til å opprettholde ro og selvkontroll i vanskelige situasjoner, ikke gi etter for frustrasjon, og fortsette å håndtere utfordringer med vedvarende tålmodighet og motstandskraft. Dette er en dyd som ofte blir verdsatt i mange kulturer og filosofier, inkludert i gresk filosofi, hvor det blir sett på som en kvalitet som hjelper en person til å overvinne prøvelser og nå mål på en sterk og besluttsom måte. 

Og prøvelser det har det greske folket hatt nok av gjennom tidene, og med dagens situasjon friskt i minne, ser det ikke ut til å ha noen ende. Men, jeg tror nesten vi må gå tilbake til begynnelsen: 

Prøvelser for det greske folket gjennom tidene

Det greske folket har gjennom tidene stått overfor mange ulike prøvelser og utfordringer og her er noen av de mest betydningsfulle:

Invaderende makter

Gjennom antikken og middelalderen ble det greske området utsatt for invasjoner fra ulike riker og folkeslag. Perserne, romerne, osmanene og andre erobringsmakter prøvde å underkue det greske territoriet og påvirke dets kultur og politikk.

Perserkrigene

På 400-tallet f.Kr. kjempet det greske fastlandet og øyene mot den persiske imperiet i en serie krigføringer kjent som Perserkrigene. Dette var en kritisk prøvelse for den greske bystaten, men de klarte til slutt å avvise den persiske trusselen.

Byzantinsk periode

Etter Romerrikets fall ble det østlige riket, kjent som Bysants eller det bysantinske riket, sentrum for det greske folket. Dette riket stod overfor utfordringer som angrep fra germanske stammer, arabere og korsfarere.

Osmansk dominans

I 1453 erobret osmanene Konstantinopel (dagens Istanbul), og dette markerer begynnelsen på en lang periode med osmansk dominans over det greske området. Grekerne kjempet for sin uavhengighet og hadde opprør og revolusjoner gjennom flere århundrer før de endelig oppnådde uavhengighet i 1821.

Krig mot Tyrkia

Etter den greske uavhengighetskrigen fulgte flere kriger mellom Hellas og Tyrkia, inkludert den gresk-tyrkiske krigen i 1919-1922 og en krig om Kypros i 1974.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Hellas invadert av aksemaktene. Tyske tropper okkuperte Athen i april 1941 etter Hellas' nederlag. Byen ble kontrollert av den tyske hæren, og den aksemaktstøttede greske regjeringen etablerte en marionettstat i Athen under den tyske besettelsen.

Athen ble raskt sentrum for den greske motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen. Motstandsgrupper, som EAM (National Liberation Front) og dens militære fløy ELAS (Greek People's Liberation Army), samlet seg og utførte sabotasje, geriljaangrep og opprør mot de tyske og italienske okkupasjonsstyrkene.

Under okkupasjonen gjennomførte de tyske myndighetene harde represalier mot den greske sivilbefolkningen. Mange greske jøder ble deportert og drept i Holocaust. Motstandsmedlemmer og sivile ble også henrettet eller internert i konsentrasjonsleirer.

Okkupasjonen førte til alvorlig matmangel i Athen og andre deler av Hellas. Tyskerne beslagla mat og ressurser til fordel for sine egne soldater, noe som førte til alvorlige sultkatastrofer for den greske befolkningen. I Athen sultet tusenvis av innbyggere i hjel i løpet av andre verdenskrig-

Storbritannia spilte en viktig rolle i støtten til den greske motstandsbevegelsen. Britiske spesialstyrker opererte i Athen og hjalp den greske motstandsbevegelsen med våpen, forsyninger og opplæring.

Etter flere år med motstand og kamp, ble Athen endelig frigjort fra tysk okkupasjon i oktober 1944, da tyske styrker trakk seg tilbake.

Det er viktig å merke seg at Athen og Hellas som helhet led store tap og ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter krigen gjennomgikk landet en lang gjenoppbyggingsprosess for å gjenopprette infrastruktur, økonomi og samfunn etter krigens ødeleggelser. Motstandskampen og lidelsene under okkupasjonen hadde en varig innvirkning på det greske folket og dets historie.

Borgerkrig

Hellas opplevde en borgerkrig etter andre verdenskrig. Borgerkrigen brøt ut i 1946 og varte til 1949. Denne konflikten hadde sine røtter i politiske, ideologiske og sosiale spenninger som hadde bygget seg opp gjennom flere tiår.

Her er noen nøkkelelementer om den greske borgerkrigen:

Bakgrunn: Etter den tyske okkupasjonen og andre verdenskrig, var Hellas dypt splittet mellom kommunistiske og antikommunistiske krefter. Under okkupasjonen hadde kommunistiske partisans (ELAS) spilt en betydelig rolle i motstandsbevegelsen, men spenninger mellom kommunistene og det greske monarkiet og konservative makthavere økte etter frigjøringen.

Ideologiske motsetninger: Kommunistene ønsket å innføre et sosialistisk system i Hellas, mens den antikommunistiske siden, som inkluderte monarkister, konservative og liberale, var mot kommunistenes voksende innflytelse og ønsket å bevare monarkiet og kapitalistiske institusjoner.

Støtte utenfra: Den greske borgerkrigen var en del av den bredere geopolitiske konflikten mellom Øst og Vest, kjent som den kalde krigen. USA og Vesten støttet den antikommunistiske siden, mens kommunistiske styrker fikk støtte fra Sovjetunionen og andre østlige land.

Brutalitet og massakrer: Borgerkrigen var en svært brutal konflikt med grove overgrep på begge sider. Både kommunistiske partisaner,  regjeringsstyrker og deres støttespillere begikk massakrer og krigsforbrytelser mot sivile.

Slutt og konsekvenser: Konflikten endte med nederlag for de kommunistiske styrkene i 1949. Kommunistpartiet ble forbudt, og mange av deres tilhengere flyktet til østblokkland eller gikk under jorden. Etter krigen ble Hellas dypt preget av ødeleggelser og økonomiske problemer.

Ettervirkninger: Borgerkrigen hadde en dyp innvirkning på det greske samfunnet. Bror sto mot bror og far sto mot sønn! Tusenvis av mennesker ble drept eller drevet på flukt, og landets infrastruktur ble hardt skadet. Den politiske situasjonen i Hellas var fortsatt preget av spenninger og polarisering i årene som fulgte.

Etter borgerkrigen gjenoppbygget Hellas gradvis sitt samfunn og økonomi, men på midten av 1960-tallet var Hellas preget av politisk ustabilitet, økonomiske vanskeligheter og sosiale spenninger. Misnøye med den etablerte politiske eliten og frykten for en mulig kommunistisk oppstand førte til økende støtte for militæret som en påstått garantist for "orden" og "nasjonal enhet."

I den meget lesverdige boka "De som er elsket," skildrer forfatteren Victoria Hislop hvordan andre verdenskrig og den påfølgende borgerkrigen splitter familien til Themis som er 15 år gammel da Hellas blir okkupert.

Militærjuntaen tar makten

Juntaperioden i Hellas refererer til perioden da landet var under militærdiktatur, også kjent som "junta" på gresk. Denne perioden varte fra 1967 til 1974 og var en av de mest turbulente og kontroversielle periodene i den moderne greske historien. Her er noen nøkkelelementer om juntaperioden:

Maktovertakelse: 21. april 1967 utførte en gruppe høyreorienterte offiserer et militærkupp og styrte den sittende regjeringen under Konstantinos Kollias. Kuppmakerne etablerte en militærjunta ledet av offiser Georgios Papadopoulos.

Autoritært regime: Juntaperioden var preget av omfattende undertrykkelse av politisk opposisjon og begrensning av borgerlige friheter. Medier ble sensurert, politiske partier ble forbudt, og tusenvis av politiske motstandere ble fengslet, torturert eller sendt i eksil. 

"Regime of the Colonels": Juntaperioden ble ofte omtalt som "Regime of the Colonels" på grunn av de mange høytstående offiserene (koloneller) som hadde makten. Georgios Papadopoulos var en av de mest innflytelsesrike figurene i juntaen.

Protester og motstand: Tross undertrykkelse oppstod det motstand mot juntaen både innenlands og utenlands. Innenlandske motstandsbevegelser, studentprotester og arbeiderstreiker var vanlige. Samtidig vokste internasjonal fordømmelse av juntaen, spesielt etter hendelser som massakren på Polytechnic University i Athen i 1973, der regimekrefter brutalt slo ned på studentprotester.

Juntaens fall: Press fra både innenlandske motstandere og internasjonal isolasjon bidro til å svekke juntaens grep om makten. I juli 1974 kollapset militærdiktaturet etter en mislykket invasjon av Kypros, som førte til en tyrkisk okkupasjon av den nordlige delen av øya.

Gjenoppretting av demokrati: Etter juntaens fall kom Hellas under overgangsstyre, og i november 1974 ble demokratiet gjenopprettet etter en folkeavstemning. Konstantinos Karamanlis ble den første demokratisk valgte statsministeren etter militærdiktaturets kollaps.

Juntaperioden hadde en betydelig innvirkning på det greske samfunnet, politikken og kulturen. Landet gikk gjennom en periode med nasjonalt traume, men gjenopprettingen av demokratiet banet vei for en ny fase i den greske historien. Mange av de som led under juntaen, og deres etterkommere, har siden jobbet for rettferdighet og forsoning i etterkant av denne mørke perioden.

I 1974 ble monarkiet avskaffet etter en folkeavstemning, og Hellas etablerte seg som en parlamentarisk republikk. Til tross for de turbulente periodene i sin moderne historie, har Hellas klart å videreutvikle seg som en demokratisk nasjon og medlem av den europeiske unionen

Økonomiske utfordringer

Hellas har også opplevd økonomiske utfordringer gjennom sin moderne historie. Dette inkluderer gjeldskrisen på 2010-tallet, da landet sto overfor store økonomiske problemer og internasjonale låneprogrammer. 

Den økonomiske krisen i Hellas som pågikk i en lang periode, hovedsakelig fra 2009 til tidlig 2020-tallet. Krisen hadde en betydelig innvirkning på landets økonomi, samfunn og vanlige folk.

Bakgrunn: Den økonomiske krisen i Hellas ble utløst av en kombinasjon av innenlandske og internasjonale faktorer. I årene før krisen hadde Hellas opplevd en periode med økonomisk vekst, men denne veksten var delvis basert på lånefinansiert forbruk og økonomiske uregelmessigheter. Da finanskrisen i 2008 slo til internasjonalt, fikk Hellas store problemer med å håndtere sin høye gjeldsbyrde.

Hvordan påvirket den økonomiske krisen vanlige folk i Hellas?

Arbeidsledighet: Et av de mest ødeleggende resultatene av krisen var økningen i arbeidsledighet. Mange bedrifter måtte stenge på grunn av økonomiske problemer, noe som førte til masseoppsigelser og en betydelig økning i arbeidsledigheten. Dette rammet spesielt unge arbeidstakere hardt, og det ble vanskelig for mange å finne jobber.

Lønnskutt: Som en del av Hellas' redningspakke fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), ble det pålagt strenge budsjettkutt og reformer. Dette inkluderte reduksjoner i offentlige ansattes lønn, pensjoner og andre velferdsordninger. Lønnskuttene førte til en redusert kjøpekraft for vanlige folk og økte økonomiske vanskeligheter for mange familier. Jeg har hørt mange historier om barnefamilier som måtte leve på besteforeldrenes pensjoner, som for øvrig også ble kuttet drastisk. Offentlige ansatte mistet privilegiet med en ekstra månedslønn utbetalt til sommerferien og den halve ekstra månedslønnen de mottok henholdsvis til jul og påske. Så altså ingen feriepenger for offentlige ansatte i Hellas, det foregår kun fortsatt i privat sektor. Mange fikk heller ikke utbetalt sin rettmessige lønn. 

Redusert velferd: For å håndtere gjeldskrisen, ble det også kuttet betydelig i sosiale programmer og velferdsordninger. Dette hadde en negativ innvirkning på de som allerede var sårbare, som eldre, funksjonshemmede og lavinntektsfamilier, da de mistet tilgang til viktige tjenester og støtte. Hellas er den dag i dag en svak velferdsstat sammenlignet med Norge. 

Boligkrise: Boligmarkedet ble hardt rammet av krisen. Mange familier mistet sine hjem på grunn av manglende evne til å betale boliglånene sine. Samtidig sank boligprisene dramatisk, og de som ønsket å selge, fikk vanskeligheter med å finne kjøpere.

Brain drain: På grunn av den økonomiske usikkerheten og mangel på arbeidsmuligheter i Hellas, forlot mange unge, godt utdannede mennesker landet i håp om å finne bedre jobbmuligheter i andre land. Dette førte til en "hjerneflukt" som ytterligere svekket landets økonomiske vekstpotensial.

Protester og sosial uro: De strenge sparetiltakene og kuttene førte til massive protester og sosial uro i Hellas. Folk var frustrerte over at de måtte ta byrden av krisen, mens bankene og finansinstitusjonene som bidro til problemene, tilsynelatende ikke ble holdt ansvarlige.

Det er viktig å merke seg at Hellas har gjennomgått visse økonomiske forbedringer og stabilitet siden krisen toppet seg tidlig på 2010-tallet. Likevel kan noen av disse konsekvensene ha langvarige virkninger, og det tar tid å gjenopprette og bygge opp samfunnet igjen etter en slik omfattende krise.

Naturkatastrofer

Som mange andre regioner er også Hellas utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv, skogbranner og oversvømmelser. Disse katastrofene har ført til tap av liv og store ødeleggelser. 

Hetebølge og skogbranner - dramatiske scener fra Hellas

Det greske folket har vist bemerkelsesverdig motstandskraft gjennom tidene og har klart å overvinne mange av disse prøvelsene for å bevare sin kultur, historie og identitet.

Derfor Ypomoni - Tålmodighet

Som kjent har den greske kulturen en lang historie som strekker seg tilbake til antikken. Gresk filosofi og visdom, som representeres av store filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles, understreket viktigheten av tålmodighet og utholdenhet. Disse ideene har blitt overlevert gjennom generasjonene og fortsetter å påvirke dagens greske samfunn. 

I tillegg har vi den religiøse påvirkningen. Ortodoks kristendom er den dominerende religionen i Hellas, og den legger stor vekt på tålmodighet som en dyd. Bibelske tekster oppmuntrer til å forbli sterke og utholdende i møte med prøvelser og motgang. I vanskelige tider har religion spilt en viktig rolle i livene til mange grekere. Den greske kulturen og religionen, som er basert på gamle myter og tradisjoner, har tilbudt en form for trøst og håp i møte med utfordringer og kriser. Dette er selvfølgelig veldig individuelt, og gjelder ikke alle. 

Med stadige tilbakevendende prøvelser som et slags bakteppe gjennom flere tusen år, er det ikke vanskelig å tenke seg at tålmodighet og utholdenhet har vært relativt konstante dyder av nødvendighet gjennom generasjon etter generasjon av grekere. 

Jeg tror det har vært helt avgjørende for å overleve og komme seg gjennom tøffe tider. 

For å komme oss gjennom naturkatastrofene som i disse dager utspiller seg i form av branner og hetebølger ikke bare i Hellas, men i flere land langs Middelhavet, har vi kanskje ikke så mange andre valg enn å utvise tålmodighet.

Denne kjente greske melodien heter Ypomoni og handler om å være tålmodig. 

https://www.youtube.com/watch?v=tBOZ4lVE6_8

Patience

Neighborhood, your street is narrow,

cold and the sky is grey

Bitter life, both day and night

cloudiness for company

patience,

patience,

patience

Be patient and the sky will become more azure

Be patient a lemon tree is blossoming in the neighborhood

patience,

patience,

patience