Hvorfor er det så mange eierløse hunder i Hellas?
Når man tenker på Hellas, ser man ofte for seg hvitkalkede kystlandsbyer, hektiske partyøyer og glitrende turkist hav. Hellas er best kjent som en elsket og etterlengtet feriedestinasjon, med den antikke historien og de uforglemmelige opplevelsene som en ekstra bonus.
Men, noe av det første du legger merke til fra gatene i Athen til strendene på Kreta, er den store populasjonen av eierløse dyr.
Hellas består av 6000 små og store øyer som er spredt utover i havet, og som viser fram et landskap med strender så langt øyet kan se, rullende sanddyner, olivenlunder, karrige fjellsider, våtmarker, elvedeltaer og til og med vulkaner. Bare 227 av de greske øyene er bebodd og alle disse er hjemmet til et større eller mindre antall eierløse hunder (stray dogs) og katter, og det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre med dem.
Hva tenker folk om de eierløse hundene i Hellas?
Å ha kjæledyr er et relativt nytt konsept i Hellas, og med flertallet av grekere som stammer fra en beskjeden landlig bakgrunn der dyr hadde en bestemt hensikt, lever mange av disse synspunktene fortsatt videre. Esler var for å bære ting, katter var for å drepe rotter, og hunder var for å passe på sauene. Det var ikke før på slutten av 1970-tallet at hunder ble mote-dyr i Hellas, gitt som gaver til barn på julaften og til kjærester på valentinsdagen.
Imidlertid, når valpen ikke lenger var søt, eller den tunge byrden med å mate enda en munn ble en altfor konkret virkelighet, ville mange mennesker kjøre hundene sine så langt borte fra hjemmene sine som mulig, slik at dyret ikke kunne finne veien tilbake, og "sette det fri". Folk tok også med seg katter til National Gardens i Athen, og i dag ligger kolonier av katter fremdeles og hviler i solen nær parlamentsbygningen.
Jeg har lest mange historier om hunder som er funnet forkomne og alene oppe i fjellene rundt Athen og andre steder. Eller som bare blir bundet i et tre og forlatt for å dø.
Inhumane tiltak
Da antall løshunder begynte å bli ukontrollerbare i Hellas, innførte hver kommune en "hundefanger" og "hundoppbevaringssted". Hundefangere samlet opp etterlatte hunder og holdt dem på disse stedene i 90 dager, før de ble avlivet dersom ingen eier meldte seg i løpet av denne tiden. Selv om denne prosessen kan anses som umenneskelig i dagens samfunn, fungerte den for å kontrollere bestanden frem til tidlig på 90-tallet.
På dette tidspunktet var dyrevernorganisasjoner i ferd med å bli mer fremtredende og land som England og Frankrike, som allerede hadde kontroll over sin løshund-populasjon, hadde forlatt slike grusomme metoder. Den virkelige sluttstreken for denne "løsningen" i Hellas kom da en aktivistgruppe inspiserte et spesifikt "hundeoppbevaringssted" i Athen som holdt hundene i elendige forhold. De besøkte stedet undercover og filmet scenene og distribuerte opptakene til offentligheten. Den påfølgende rettssaken og straffen mot de ansvarlige for dette stedet, førte til at alle offentlige steder som dette slapp alle dyrene løs, uten å sterilisere dem, noe som førte til at de formerte seg helt uhindret.
Det er sterke indikasjoner på at mer enn 3.000 løshunder ble fanget og forgiftet i forbindelse med OL i Athen i 2004.
https://nypost.com/2003/01/27/cats-dogs-slain-for-athens-games-vets/
https://reuters.screenocean.com/record/505831
Dagens situasjon
Mange løshunder lever også i dag i svært dårlige forhold og er ofte utsatt for sult, sykdommer, skader og mishandling. Dyrevernorganisasjoner, både nasjonale og internasjonale, har arbeidet for å hjelpe løshundene ved å tilby medisinsk behandling, sterilisering/kastrering og adopsjonstjenester.
Selv om det er forsøkt flere tiltak gjennom årene for å takle problemet med løshunder i Hellas, er dette et vedvarende problem, og situasjonen kan variere fra sted til sted.
Organisasjoner og frivillige jobber kontinuerlig for å bedre forholdene for løshunder, men det er fortsatt en utfordring å håndtere problemet fullstendig.
Det er også en vedvarende kritikk av myndighetene fordi de gjør for lite for å bedre forholdene for eierløse hunder og katter.
I den tiden jeg har bodd i Hellas, har det vært flere grusomme dyremishandlingssaker i mediene, og det ble for kort tid siden innført en ny lov med strenge straffer for mennesker som blir dømt for dyremishandling, både bøter på opp til 30.000 euro og fengsel. Det ser dessverre ut til at det er mange som lar sitt sinne og frustrasjon gå utover dyrene.
Dette gjelder på ingen måte den vanlige greker og mange tar ansvar for dyrene sine.
Mange tar heldigvis ansvar for å bedre forholdene for hunder og katter i Hellas
Takis på Kreta ga opp alt han hadde for å gi et liv til eierløse hunder som andre hadde kastet fra seg. Jeg bøyer meg i støvet! Han er helt avhengig av donasjoner for å holde driften gående. Se denne videoen:
https://www.youtube.com/watch?v=qGCeazV-v_w&t=203s
I dette shelteret i Ierapetra på Kreta tar Takis takes vare på mer enn 400 stray dogs som han har reddet.
https://www.facebook.com/TakisShelterCrete
Noen eksempler på organisasjoner som arbeider med å hjelpe løshunder i Hellas.
Greek Animal Rescue (GAR): GAR er en liten britisk-basert organisasjon som jobber med dyrevern i Hellas, helt på frivillig basis, spesielt med fokus på å hjelpe hjemløse hunder og katter. De jobber for å finne nye hjem til hundene, gir medisinsk behandling, steriliserer/kastrerer og driver opplysningsarbeid om dyrevelferd.
Save a Greek Stray: Denne organisasjonen er dedikert til å redde, rehabilitere og finne kjærlige hjem til hjemløse hunder i Hellas. De samarbeider med lokale frivillige og veterinærer for å gi nødvendig pleie og adopsjonsmuligheter for løshunder.
Animal Welfare Karpathos: Dette er en organisasjon som opererer på øya Karpathos i Hellas. De jobber med å hjelpe og beskytte hjemløse hunder og katter gjennom adopsjoner, sterilisering og kastrering, samt bevisstgjøring om dyrevern.
Friends of Animals Rethymno (FAR): FAR er en organisasjon som har fokus på Rethymno-regionen på Kreta. De arbeider for å redde, rehabilitere og finne hjem til hjemløse hunder og katter, og driver også med steriliserings- og kastrasjonskampanjer.
Hellenic Animal Welfare Association (HAWA): HAWA er en gresk organisasjon som jobber med dyrevern generelt, inkludert hjemløse hunder. De driver opplysningsarbeid, bistår med adopsjoner, og jobber for å forbedre dyrevelferden i Hellas.
Det finnes flere organisasjoner som også bidrar til dyrevern og hjelp av løshunder i Hellas. Det er verdt å søke på nettet for å finne flere organisasjoner og få oppdatert informasjon om deres arbeid og hvordan du eventuelt kan bidra med støtte eller frivillig arbeid.
Mine stray dogs - Melina og Lisa
Jeg er også medlem av flere grupper på facebook som jobber med å sterilisere hunder og katter i nærområdet sitt, drive sheltere for dyrene, gi dem veterinærhjelp og jobbe for at de skal bli adoptert og få et hjem i en god familie.
Og det var slik jeg kom i kontakt med Sophia Karamouza som bor i den greske byen Mesolongi og er primus motor for arbeidet med hunder som er overlatt til seg selv der. Hun hadde postet dette bildet av en 1 år gammel hund som hadde fått navnet Melina. "A difficult case" som hun sa fordi Melina var så ekstremt redd, og til tross for sin meget unge alder hadde hun blitt gravid og var nå nettopp blitt sterilisert og var nyoperert. Hun hadde hatt et hardt liv som gatehund før hun ble fanget opp av de gode hjelperne i Mesolongi og var livredd for alt.
Og med dette bildet falt jeg pladask for Melina og meldte min interesse. Etter å ha blitt litt kjent med Sophia, mente hun at hjemmet mitt hvor det var rolig og trygt ville passe godt for en hund som var såpass utrygg som Melina. Vi startet adopsjonsprosessen som er en ganske enkel affære, og etter kort tid kom Melina sammen med flere andre hunder som også hadde blitt adoptert, i Pet Taxi til meg i Athen.
Hun var fryktelig skremt og hadde også smerter på grunn av den nylige operasjonen (sterilisering), og hun hadde et stort sår som trengte å heles langs hele magen.
Selv om jeg ikke hadde tenkt å la henne få lov til det, lot jeg henne bli værende der, da hun umiddelbart hoppet opp i senga mi hvor hun åpenbart følte seg tryggest. Og det var jo også en fin måte "å bonde" med denne vettskremte jenta på.
Hun fikk også lov til å ligge i sofaen for å føle seg tryggest mulig. Fordi hun hadde vært gravid, men altfor ung til å bære fram og føde valper, gjenspeilte morsinstinktet hennes seg i å samle tøflene mine rundt seg som på bildet under. En gang tok hun med seg fire tøfler opp i senga, kun for å ha dem der. Hun verken spiste eller gnagde på dem.
Det er helt riktig at Melina har vært "a difficult case", men også "a grateful case". Hun var livredd for andre mennesker når vi var ute og gikk, for baller, for vann, for barn. En dag fikk hun øye på en eldre mann med stokk ca 300 fra oss, og da nistirret hun på ham, nektet å gå videre og begynte å dra i en annen retning.
Atferden jeg så var en sterk indikasjon på hva Melina hadde vært utsatt for før jeg adopterte henne. Sakte men sikkert har det gått bedre, men hun er fortsatt utrygg på andre mennesker og skvetter for den minste lyd. Selv om hun "bondet" raskt med meg, tok det ca 1 år før hun lot seg klappe av min kjære. Nå er de bestevenner! Melina er fortsatt redd, selv om hun har blitt noe tryggere. Hun er fortsatt redd for nye mennesker og barn, og derfor skal hun være hos en trygg dyrepasser når jeg senere i sommer får besøk av barnebarnet mitt. Det er det beste og tryggeste for alle parter.
Lisa gjør sin entre
For at Melina skulle ha selskap og ikke føle seg ensom, bestemte jeg meg etter ett års tid for å adoptere en hund til. Galskap sa min kjære, men jeg sto på mitt! Mulig han hadde rett, men nå kan vi ikke tenke oss tilværelsen uten lille Lisa som er Melinas rake motsetning!! Nå har hun vært hos oss i 1 år allerede og det har da gått ganske bra, selv om den første tiden med valp er slitsom. Lille Lisa kommer også fra Mesolongi og ble funnet gråtende under en bil da hun var bare et par måneder gammel. Mer vet jeg ikke om hennes opprinnelse, men hun er fortsatt veldig engstelig for parkerte biler, så det er noe som har skjedd der i fortiden.
Selv om Lisa kan bli litt mye noen ganger for Melina og det er en viss grad av sjalusi begge veier, har det gått forbausende bra, og de har lekt mye sammen fra første stund. Og til tross for at Lisa er mye mindre enn Melina, er hun knalltøff og har har funnet sine metoder, blant annet å nappe Melina i den store buskete halen for å erte henne, og hun går inn i taklingene med dødsforakt!
Der Melina er tålmodigheten selv og liker å ta livet med ro, er Lisa i konstant aktivitet når hun ikke sover og kan mase og pipe for å få oppmerksomhet. Hun elsker å leke med tennisballer og har blitt en habil goalkeeper etter 1 års hardtrening :)
Etter hvert har Lisa blitt ganske langbeint og hun har et enormt jaktinnstinkt, og med all vokaliseringen vi hører fra henne i form at piping når det er noe hun vil, har vi en teori om at hun kan være halvt Italian Greyhound eller noe sånt. Ikke at det spiller noen rolle, men det kan se litt sånn ut.
At hunden er menneskets beste venn er ingen overdrivelse, ingen har noen gang vært så glade over å se meg komme hjem som Lisa og Melina, og de er til stor trøst når situasjonen ellers blir litt i tøffeste laget.
Adopsjon til utlandet
Den beste måten å hjelpe på, er derfor å donere til noen av de seriøse organisasjonene som jobber med disse hundene i Hellas.