Hetebølge og skogbranner - dramatiske scener fra Hellas
De siste dagene har flere voldsomme skogbranner herjet i Hellas, i de østlige delene av fylket Attiki (hvor Athen også er hjemmehørende) ved byen Loutraki i Korinthbukta, Megara og Ano Perama, og det sprer seg stadig. Det brenner også på øya Rhodos. Hetebølge og kraftig vind gjør forholdene ekstremt vanskelige. Politiet og andre har gått (løpt) fra dør til dør i mange landsbyer for å få evakuert innbyggerne som flykter bare i det de går og står i. Hester, hunder og andre husdyr er svært utsatt og jeg er redd de ikke får evakuert alle.
Nyhetene sender naturligvis non- stop og ordet katastrofe går igjen. Tusenvis av mål med skog og land inkludert mange, mange hus har gått opp i flammer og brannmannskapet går nå inn i sin 2.natt i kampen mot flammene. Etniki Odos (motorveien fra Athen til Korinth er stengt fordi flammene befinner seg bare noen hundre meter fra veien. Nå ser jeg på nyhetene at flammene har nådd motorveien på et eller flere steder. Det er skremmende å se og det blir en vanskelig natt og det er helt ute av kontroll. De er også redde for at flammene skal nå et oljeraffineri i området, og EU har sendt brannfly for å assistere Hellas.
Samtidig ser vi hetebølger i de andre middelhavslandene og her i Hellas er det meldt opp mot 43 grader enkelte steder i helgen som kommer.
Tragedien i Mati og massiv kritikk av greske myndigheter
Med Mati tragedien 23. juli 2018 friskt i minne, er det ikke vanskelig å forstå at befolkningen er bekymrede. Mati er en kystby i regionen Attika i Hellas, beliggende litt nordøst for Athen.
Den nøyaktige årsaken til skogbrannen er ikke offisielt bekreftet, men den antas å ha blitt utløst av en kombinasjon av faktorer, inkludert høye temperaturer, sterke vinder og tørre forhold, som er typiske for sommermånedene i regionen.
Skogbrannen forårsaket betydelig ødeleggelse i Mati og de omkringliggende områdene. Den spredte seg raskt på grunn av kraftige vinder og tørr vegetasjon, og overrasket mange innbyggere og turister.
Brannen resulterte i tapet av over 100 liv, og hundrevis av mennesker ble skadet under katastrofen. Mange ofre ble funnet nær sjøen, noe som indikerer at de hadde forsøkt å unnslippe flammene ved å søke tilflukt i vannet. Mange foreldre hadde som vanlig sendt barna til Mati på sommerferie med besteforeldrene sine mens de selv jobbet, og noe av det mest hjerteskjærende var at blant de omkommende var dem mange av dem. To personer ble arrestert og anklaget for å ha påsatt brannen med vilje og det ble også rettssak.
Skogbrannen i Mati førte til omfattende kritikk av den greske regjeringens håndtering av nødsituasjonen. Det var anklager om at evakueringsprosedyrene ikke var effektive, og nødetatene ble overveldet av brannens raske spredning.
Som med enhver større katastrofe, førte hendelsen til innsats for å forbedre beredskap og respons på nødsituasjoner i fremtiden. Den tragiske hendelsen i Mati understreket viktigheten av å implementere effektive tiltak for skogbrannforebygging og respons for å beskytte lokalsamfunn under brannsesongen.
Etter skogbrannen i Mati, førte den omfattende kritikken av den greske regjeringens håndtering av nødsituasjonen til politiske konsekvenser. Som følge av brannens dødelige utfall og påfølgende kritikk, valgte flere høytstående tjenestemenn, inkludert ministere, å gå av. Det ble også reist rettssak mot ansvarlige offentlige tjenestemenn og - kvinner, blant annet tidligere Attiki governør Rena Dourou. Det har i skrivende stund ikke falt endelig dom i disse sakene, noe som gjenspeiler de enorme kapasitetsproblemene man finner i det greske rettssystemet. Det kan ta tiår å bli ferdig med en sak.
En av de mest betydningsfulle var avgangen til Nikos Toskas, som var ministeren for sivilbeskyttelse i den greske regjeringen. Han trakk seg fra sin stilling i juli 2018, bare noen dager etter skogbrannen i Mati. Toskas' avgang kom som en respons på den offentlige oppfatningen av at myndighetene hadde håndtert brannen og redningsoperasjonene utilstrekkelig.
Skogbrannen i Mati og den politiske reaksjonen som fulgte, understreket betydningen av myndighetenes ansvar for nødhåndtering og brannforebygging i Hellas. Ministerens avgang var et tegn på at myndighetene tok ansvar for feilene i håndteringen av krisen og signaliserte behovet for å forbedre nødberedskapen i landet.
Skogbrannene har vært et gjentakende problem i Hellas, og myndighetene har møtt kritikk for sin håndtering av brannene både før og etter 2018, og kritikken har fortsatt å rette seg mot regjering og nødetater for deres respons på branner og forebyggende tiltak.
Noen av de gjentatte kritikkpunktene inkluderer:
Beredskap og responstid: Kritikere har hevdet at myndighetene ikke har hatt tilstrekkelig beredskap og at responstiden fra nødetatene har vært for langsom under brannene.
Mangel på ressurser: Det har vært anklager om at myndighetene ikke har tilstrekkelige ressurser, som brannmannskaper, utstyr og fly, for å håndtere store skogbranner raskt og effektivt.
Manglende forebyggende tiltak: Det har vært bekymring for at forebyggende tiltak, som å rydde brannskogbelter, håndheve byggeforskrifter og forbedre skogforvaltning, ikke har blitt iverksatt tilstrekkelig.
Koordinering av nødetatene: Noen kritikere har påpekt utfordringer med koordineringen mellom ulike nødetater under brannene, noe som kan ha påvirket responsen negativt.
Disse bekymringene har blitt forsterket av flere skogbranner som har oppstått i Hellas etter 2018. Brannene har ofte truet befolkede områder, skapt stor ødeleggelse og krevd menneskeliv. Som svar på den gjentatte kritikken har myndighetene arbeidet med å forbedre sine nødberedskapsplaner og brannforebyggende tiltak, men utfordringene ved å håndtere skogbranner forblir en pågående bekymring.
Hva er egentlig grunnene til de mange skogbrannene som herjer i Hellas om sommeren?
Tørt og varmt klima: Hellas har et typisk middelhavsklima, med varme og tørre somre. Høye temperaturer kombinert med mangel på nedbør øker brannrisikoen, da det tørre vegetasjonen lettere blir antennelig.
Befolkningstetthet: Mange av skogbrannene i Hellas starter som følge av menneskelige aktiviteter, som uforsiktig bortskaffelse av sigaretter, bråtebrenning, camping med åpen ild eller feil bruk av griller. Befolkningstettheten i noen områder kan øke sannsynligheten for at disse menneskelige aktivitetene utløser branner. Noen branner er også dessverre påtent med vilje.
Fjellandskap: Hellas har en rekke fjellrike områder og tøffe terreng som kan gjøre det vanskelig for brannmannskap å nå brannene raskt og effektivt. Dette gjør at brannene kan spre seg uhemmet over store avstander før de blir under kontroll.
Sterk vind: Sterk vind, spesielt under tørre forhold, kan bidra til rask spredning av branner, selv om de startet i liten skala. Vinden kan bære gnister langt, og brannene kan spre seg raskt over store områder.
Klimaendringer: Klimaendringer kan også spille en rolle i økningen av skogbranner. Endringer i nedbørsmønstre, økende temperaturer og lengre perioder med tørke kan forsterke brannrisikoen i utsatte områder.
En ting kan vi dessverre slå fast med sikkerhet, det vil fortsette å brenne ulike steder i Hellas utover sommeren, det har nesten blitt en vane.
Norge sendte skogbrannpersonell til Hellas i 2022
Sommeren 2022 sendt også Norge brannmannskaper for å bistå grekerne i slukningsarbeidet og også for å få trening i å arbeide under så ekstreme forhold. Det gjenstår å se om det vil bli sendt norske brannmannskaper hit også i sommer.
Skogbranner blusset opp i Hellas – Norge sender skogbrannpersonell - VG