Halvfabrikata middagsmat

Nå som jeg bor her i Hellas og hovedsakelig lager gresk mat, har jeg mange ganger tenkt at vi i Norge generelt bruker ekstremt mye halvfabrikata produkter i forbindelse med middager, sammenliknet med her.

Fordelen med å bruke halvfabrikata er selvfølgelig at det går mye raskere å lage middag, hvem har vel tid til å stå i timevis på kjøkkenet etter at man er ferdig på jobb, har hentet barn i barnehagen eller SFO og alle er skrubbsultne og skal videre på fritidsaktiviteter? Tidsklemma gjør det vanskelig å sette av mye tid til matlaging, i hvert fall i ukedagene.

Men hvor sunn er egentlig denne halvfabrikata maten? Produktene kan inneholde mye salt, sukker og mettet fett, og lite fiber. 

Dette er slett ikke et forsøk på å påføre noen skyld eller skam, fordi det er slik matlagingskulturen er i Norge og i mange andre land. I hvert fall var det sånn for meg: Toro gryteretter, Toro lasagne, suppeposer, fiskepinner og mye mer! Lettvint og greit og ganske godt også. Ikke dermed sagt at vi ikke lager mat fra bunnen av i Norge, men i det daglige gjør vi det mer lettvint for oss selv. 

En annen matlagingskultur

Som gresk kvinne og mor (det er de som stort sett lager maten her i Hellas), ville du aldri kommet unna med dette. Her skal alt lages fra bunnen av og gjerne to varme måltider om dagen. Min kjære er veldig forundret over at mine barn faktisk overlevde ved å spise brødskiver med pålegg til kveldsmat, akkurat det er nesten helt uforståelig for ham.

Resultatet av matregimet her i Hellas, er jo selvfølgelig at kvinnene (og noen få menn), bruker ekstremt mye tid på å lage mat til familien. Om kvelden lager de gjerne ferdig maten til dagen etter, som da kan varmes opp.

Fordi jeg elsker gresk mat, og ikke lenger kan tenke meg halvfabrikata, (forresten ganske dårlig utvalg av dette i butikkene også pga liten etterspørsel), lager jeg heller litt store porsjoner av mat fra bunnen av og har til to dager. Da slipper jeg å bruke så mye tid hver dag på å lage middag. 

Grønnsaker og olivenolje som basis for mange retter

Gjennom hele året finnes det ferske grønnsaker dyrket i Hellas, og de lokker med sine farger, sin ferskhet og sin smak. Grønnsaker kjøper vi på Laiki (bondens marked), hos Manaviko (grønnsakshandler) eller på supermarkedene. 

Den fruktbare jorda og det milde klimaet gir grønnsakene en fortreffelig smak, og derfor spiser man ikke bare grønnsaker som et tillegg eller garnityr, men også som hovedrett her i Hellas. Det utgjør i seg selv et tilstrekkelig og næringsrikt måltid, og dette er selvfølgelig til stor glede for dem som følger en vegetarisk diett, og for alle oss som ønsker variasjon i kosten.

Det greske kjøkkenet har mange retter som er laget med matolje (i hovedsak olivenolje): bønner, okra, auberginer, squash, paprika og artisjokker.

Disse rettene serveres ofte sammen med fetaost som passer utmerket som tilbehør, og til sammen gir det et fullverdig måltid. Dette er en del av det velkjente og sunne middelhavskostholdet.

Selv elsker jeg disse rettene som på gresk kalles ladera ( kommer fra ordet ladi som betyr olje) Navnet "ladera" betyr bokstavelig talt "oljemat" på gresk, og det refererer til den rike bruken av olivenolje i disse rettene.

"Ladera" er en type matrett i den greske matkulturen som er kjent for å være vegetarisk og basert på olivenolje og sesongens grønnsaker. Olivenolje er en viktig ingrediens i det greske kjøkkenet og spiller en sentral rolle i mange retter.

Ladera-retter er vanligvis enkle og laget med få, men nøye utvalgte ingredienser. Her er noen eksempler på populære ladera-retter, og det finnes mange flere: 

Fasolakia : Dette er en rett laget med grønne bønner som er kokt sammen med tomater, løk, hvitløk og rikelig med olivenolje. Noen ganger legges også poteter til retten for ekstra smak og metthetsfølelse. Hmm... og man kan også snike oppi litt større biter av oksekjøtt som først er stekt og så kokt møre, men da blir det jo ingen ren grønnsaksrett. 

Briam: Dette er en gresk variant av ratatouille, laget ved å bake en blanding av ulike grønnsaker som auberginer, poteter, tomater, paprika, løk, hvitløk og squash Grønnsakene blir bakt i olivenolje i en ildfast form og krydret med urter som oregano og basilikum. Denne lager jeg mye, spesielt om sommeren. Smaker fantastisk med fetaost til. 

Fakes: En linserett/ suppe der de grønne eller brune linsene kokes sammen med tomater, løk og krydder. Den serveres ofte med en dæsj olivenolje og eddik eller litt presset sitron. Se mitt blogginnlegg om gresk linsesuppe.

 Lær å lage den velsmakende greske linsesuppen Fakes!

Horta: En enkel rett laget av kokte ville grønnsaker som kan inkludere løvetann, nesle, brennesle og andre ville blader jeg aldri har sett i Norge. Grønnsakene kokes og serveres med olivenolje og sitronsaft. Fantastisk!! Og så sunt!!

Gemista: Er bakt paprika og tomater fylt med ris, ulike urter som mynte, bladpersille, løk og hvitløk, hermetiske eller ferske tomater, og eventuelt litt squash skåret i små terninger og blandet med det andre. Viktig å bruke ris beregnet på dette. Her i Hellas kalles den karolina ris. Grønnsakene bakes sammen med poteter. Viktig å bruke rikelig med extra virgin olivenolje både når man lager fyllet og når man baker alt sammen. Denne retten må ikke være tørr! Smaker himmelsk sammen med fetaost!! 

Lachanosalata: En kålsalat laget av hakket kål, løk og gulrøtter, blandet med olivenolje og sitronsaft. Den kan også inkludere andre grønnsaker og urter etter smak.

Spanakorizo (spinatris): Er spinat og ris kokt sammen med løk, hvitløk, vårløk og dill som er frest i en kjele. Igjen viktig å bruke olivenolje i denne retten. Serveres med presset sitron over. Vi hadde det til middag i dag, sammen med kylling med sitronpoteter (kotopoulo lemonato med patates). Se det første bildet i dette innlegget. 

Ladera-retter er ikke bare velsmakende, men også sunne og næringsrike på grunn av det høye innholdet av grønnsaker og olivenolje. De representerer en viktig del av det greske kostholdet og gir et innblikk i den tradisjonelle greske matkulturen som har overlevd i generasjoner.