Bli med på gresk påskefeiring - Kalo pascha!
I år faller den greske påsken mye senere enn påsken som feires de fleste andre steder i verden. Og jeg har praktisk talt hatt påskepynten framme i månedsvis for å dekke begge påskene. Grunnen til at det er slik, er at den ortodokse kirken i Hellas følger den julianske kalenderen, mens mange andre kristne kirker følger den gregorianske. Den julianske kalenderen har en noe lengre gjennomsnittlig årslengde enn den gregorianske kalenderen. Derfor kan den greske påsken ofte falle senere enn påsken i andre land.
Dette skyldes at den julianske kalenderen ikke tar hensyn til skuddår på samme måte som den gregorianske kalenderen gjør. Som et resultat av denne forskjellen kan den greske påsken noen ganger falle senere, selv om den noen ganger også kan falle på samme dato som påsken i andre kristne kirker. Til neste år sammenfaller påskefeiringen i tid mellom både den julianske og gregorianske kalenderen, og dermed mellom Norge og Hellas.
Gresk påske
Jeg skal forsøke å gi et lite innblikk i den greske påskefeiringen som selvfølgelig, som alt annet i Hellas er tett vevd sammen med den gresk ortodokse religionen og kirken.
Den greske påsken er et univers for seg selv. Det er en feiring som varer en hel uke, den hellige uken, og er knyttet til den ortodokse symbolikken rundt Jesu korsfestelse, begravelse og den påfølgende oppstandelsen som sprer glede og håp til alle ortodokse grekere. Det er en uke som i Hellas, selv nå i den postmoderne teknologiske tidsalderen, dreier seg om den ortodokse kirken og skikkene og tradisjonene som har med påsken å gjøre.
Påsken er den aller viktigste høytiden for grekerne og de aller mest troende har hatt en lang fasteperiode som starter fra Kathara Deftera som jeg har skrevet om i et annet blogginnlegg.
"Apokries" - karneval & "Sarakosti" - fastetid
Atter andre avstår fra kjøtt, fisk, olje og melkeprodukter i Megali Evdomada (Den Store Uken/ eller hellige uken som den kalles i den katolske kirken) som starter med Palmesøndag, en uke hvor hver dag har sine faste kirkelige seremonier.
I tillegg til den religiøse betydningen, har påsken også en sterk kulturell og sosial betydning i Hellas. Familier samles for å feire sammen, og det er vanlig å delta i tradisjonelle aktiviteter og feiringer, som å spise spesielle påskeretter, male egg og delta i folkelige prosesjoner.
Alt i alt er påsken en tid for åndelig refleksjon, fellesskap og feiring for grekerne, og den markerer et av de viktigste tidspunktene i året.
Selv om hvert greske område (Nord-Hellas, Sentral-Hellas, sør, øyene) har sine egne spesielle skikker, er det noen fellesnevnere fulgt av nesten hver greske familie.
Palmesøndag - "Kyriaki Ton Vaion"
I år besøkte vi Agios Fanourgios kirken i Loutraki på Palmesøndag som var søndag 28.4.24.
Og som nevnt markerer Palmesøndag begynnelsen på Megali Evdomada i den gresk-ortodokse kirken, en uke som kulminerer med oppstandelsen og påskefesten første påskedag.
På denne dagen minnes den gresk-ortodokse kirken Jesu triumferende inntog i Jerusalem og forbereder troende åndelig på den hellige uken. Under liturgien leses bibelske tekster som forteller historien om nettopp dette inntoget, inkludert referanser til profetiene som ble oppfylt på denne dagen.
Feiringen i kirken inkluderer flere viktige seremonier og ritualer som minner troende om Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Etter at liturgien er ferdig, går et av ritualene ut på at de besøkende stiller seg i kø for å få utdelt velsignede blader fra laurbærtreet som skal symbolisere palmebladene som folket vaiet med da Jesus red inn i Jerusalem. Samt et spesielt velsignet brød delt opp i biter.
Skjærtorsdag - Megali Pempti
På skjærtorsdag under den gresk-ortodokse påsken markeres flere viktige hendelser i kirken. Dagen minnes den siste nattverden som Jesus Kristus delte med disiplene sine før hans lidelse og død. En annen viktig del av Langfredagstjenesten er lesningen av De tolv evangelier som beskriver hendelsene som ledet opp til Jesu korsfestelse og død. Disse lesningene gir troende en mulighet til å reflektere over lidelsen og offeret til Jesus Kristus.
I gresk-ortodokse kirker er det vanlig å feire to viktige seremonier på skjærtorsdag.
Nattverdsgudstjenesten - Det blir holdt en spesiell nattverdsgudstjeneste der troende mottar kommunionen, det hellige sakramentet, i minnet om Jesu siste nattverd. Dette er en høytidelig og alvorlig anledning der troende reflekterer over Jesu offer og forsoning
Jesus - krusifikset blir båret rundt i kirken - Bæringen av krusifikset rundt i kirken symboliserer Jesu lidelse og død, og det minner troende om offeret han gjorde for menneskeheten ifølge kristen tro.
I tillegg til disse seremoniene, kan det også være andre liturgiske handlinger og bønner knyttet til påsken, som varierer avhengig av lokale tradisjoner og praksiser.
Matlaging
Deretter kommer farging av eggene. Ferske egg kokes og farges røde. Hvorfor rødt? Fordi det er fargen på Kristi blod, utøst for menneskenes kjærlighet.
Langfredag - Megali Paraskevi
I den gresk-ortodokse kirken er Langfredag en høytidelig og alvorlig dag som markerer Jesus Kristus' korsfestelse og død. Feiringen inkluderer flere seremonier og ritualer, og en av de mest sentrale er tjenesten for Epitafios, også kjent som epitaphios eller "bærestolen".
Epitafios er et vevd teppe eller et ikon som representerer Jesus Kristus i graven. Under Langfredagstjenesten blir dette teppet båret rundt i kirken og utenfor i gatene i en prosesjon som symboliserer Kristi begravelse. Denne prosesjonen gjenspeiler sorgen og smerten over Jesu død.
Kirken er vanligvis mørklagt, og stemningen er preget av stillhet og ettertanke. Det er vanlig at troende kysser bildet av Jesus på epitafioset som et uttrykk for respekt og hengivenhet.
Etter tjenesten fortsetter fasten og refleksjonen gjennom hele Langfredagen, helt til midnatt når troende kan delta på en midnattsmesse eller stå opp for å be.
Alt i alt er Langfredagsfeiringen i den gresk-ortodokse kirken en dypt symbolsk og åndelig opplevelse som minner troende om Jesu lidelse og død, og oppfordrer til refleksjon og ettertanke.
Påskeaften - Megalo Savato og 1.påskedag
Under midnattsmessen tennes en spesiell flamme, kjent som "Kristi lys", som symboliserer Kristi oppstandelse. Presten tenner først lysene i kirken fra dette lyset, og det blir deretter delt ut til de troende som alle har lys i hendene, som et symbol på den oppstandne Kristus' lys og seier over mørket og døden. Denne flammen fraktes faktisk hvert år fra Fødelseskirken i Jerusalem til Hellas.
Folk sier til hverandre i glede: Xristos Anesti (Kristus er oppstanden) hvorpå man svarer Alithos Anesti (Han er sannelig oppstanden).
I dagene før dette, er det vanlig å ønske hverandre Kali Anastasi (God oppstandelse).
Lambada - påskelys
Det er dessuten også en tradisjon med å gi påskelys til barna. Faddere gir gudbarna sine et vakkert påskelys som skal tennes denne natten i eller utenfor kirken. Vanligvis er lysene fargerike og dekorert med pynt, selv om det tradisjonelt skal være hvitt.
Magiritsasuppen
Når familiene kommer hjem fra kirken etter midnatt, er det vanlig å bryte fasten med å spise Magiritsa, som er en tradisjonell gresk suppe laget av lammeinnvoller tilsatt ris, dill, løk og sitron. Suppen symboliserer overgangen fra faste til feiring og er en viktig del av påskemåltidet. Enten elsker man magiritsa, ellers hater man den.
Påskeaften - Megalo Savato og 1.påskedag
Hele påsken er en tid for å feire Jesu Kristi oppstandelse og gjenforening med Gud. Feiringen fortsetter gjennom påskedagene med spesielle gudstjenester, familiesammenkomster, og tradisjonelle påskeaktiviteter som eggekakking og typisk påskemat som lammekjøtt i ulike varianter.
Første påskedag
Nå er det slutt på sørgehøytiden og gleden og festivitasen tar over.
Lammekjøttet serveres mye mye godt tilbehør som salater, tzatziki, stekte poteter og andre småretter.
Alle som kan krype og gå har reist tilbake til landsbyen eller øya som familiene deres kommer fra for å feire påske der de har sine røtter.
Sosialt samvær, dans og moro står i fokus denne dagen!